Bloggoppgave 3

1. Handlingen i Det er enklast slik starter med at hovedpersonen sitter på et kontor på skolen, sammen med læreren og rektoren. I friminuttet var det nemlig en elev som hadde blitt slått ned. Alt peker på at hovedpersonen har gjort det, både medelever, læreren og han som ble slått ned sier det. Etter å ha vært inne på kontoret flere ganger orker han ikke å nekte lenge, og sier det var han.

2. Synsvinkelen i Ein sykkel på havsens botn er skrevet i jeg-person. Dette gjør at det er lett å bli kjent med hovedpersonen, gjennom både tanker og handlinger, noe som gjør at man blir spent på hvordan det går med han eller henne.

4. En direkte personskildring er når fortelleren beskriver en persons utseende eller karaktertrekk. En indirekte personskildring er når fortelleren viser karaktertrekkene til personen gjennom det de gjør eller sier. Det kan være også være tanker, og hva andre tenker eller sier om en person.
Eksempler
Indirekte: I novella Pass deg for ulven bestemmer mora veldig mye over hva lille Pip skal gjøre, og er veldig sjefete og pirkete. Fortelleren sier det ikke, men med dette skjønner vi at mora er veldig glad og bryr seg så mye om lille Pip. Hun er redd for å slippe henne fra seg og ut i verden og ut i den store, skumle verden, og skulle sikkert likt å hatt henne hjemme til seg i evig tid.
Direkte: Fra novella Hårspray. "Ein langbeint skjønnhet var ho blitt, med flagrande augnevipper og eit sensuelt smil på toppen av timeglassfiguren sin." 

13. Novella jeg likte best er Ein sykkel på havsens botn. Det er fordi jeg likte at det var så mange morsomme tanker hovedpersonen hadde, som gjorde at man følte det var en person man virkelig kjente. En annen ting er at språket har mange moderne/muntlige ord som vi bruker i det muntlige språket vårt. Et eksempel er, "hodet mitt var stappfullt av henne", noe som indirekte sier at han tenkte på henne hele tiden. Ved å skrive på et slikt språk syns jeg novella blir mer aktuell for ungdommer å lese.
 Novella jeg likte dårligst er Hårspray. Det er rett og slett fordi jeg greide aldri å skjønne helt hvem alle personene var, fordi det ble aldri gitt noen konkrete forklaringer på dette (noe som antakeligvis var meningen). Men for meg ble det bare uforståelig, så jeg greide aldri å få helt grep på handlinga.

Bloggoppgave 2

Oppgave A, øyeblikk 2

Jeg gikk raskt bortover den steinlagte gata. Mørket lå tungt over kveldsnatten, som et teppe var blitt lagt over nattehimmelen. En svart skygge kom fram fra hjørnet til et hus, og det mørke ansiktet og håret gjorde at det eneste jeg så av han var den grønne militærdressen... Jeg så brått ned i gata, tenkte at han hvis han så inn i blikket mitt ville han skjønne hvor ... han akkurat hadde gjort meg. Plutselig så jeg tre skygger i øyekroken som dukket opp bak mannen med den grønne dressen. De begynte å puffe, og ropte stygge ord opp i ansiktet hans, og puffet enda mer. Skulle jeg gripe inn? Nei, det var ikke lurt... Hva kunne spinkle meg stille opp med mot tre kraftige menn? Så jeg gikk hjem og la meg til å sove under den tykke, varme dyne, og tenkte ikke mer på det som hadde skjedd...

Oppgave B, c - pizzaen smakte godt
Den lå på bordet, røyken steg opp fra den varme pizzaen. Mor hadde sagt at jeg skulle vente, "den er for varm", men jeg greide ikke å vente lenger! Jeg tok en bit. Den var akkurat som jeg trodde, saftig og med en smak så himmelsk at jeg ikke kunne la være å ta neste bit før jeg hadde svelget det forrige. Etter fire stykker til var magen min så full at det kjentes ut som om jeg skulle kaste opp, men likevel forsynte jeg meg fornøyd med ett til.

Oppgave C, Personkarakteristikk

Vi gikk bortover den mørklagte gata. Det var stille, og nattens kjølige pust ga oss gåsehud nedover ryggen. Det lange, brune håret så nesten fløy i vinden, og plutselig brøt hun ut med en ”random” kommentar som fikk oss begge til å bryte ut i latter. I skogen rett ved gata, høres det et knekk av en kvist, men vi ignorerer det begge to. Etter hvert som vi fortsetter å gå hjemover fulgte lyden lyden etter oss. I det jeg snudde meg for å se om hun hadde hørt det samme som jeg akkurat hadde gjort, var de nokså lys blå øynene nesten blitt helt svarte av redsel, og det sa sitt. Vi hylte to, og sprang resten av veien hjem. Det endte med at jeg lå over til henne, og sammen med den gale katten hennes sov vi oss godt gjennom natta.